Oppegård IL

Idrett og alkohol

Idrett og alkohol

Alkohol og rusmidler: 

  • Barn og unge som deltar i aldersbestemte klasser (under 18 år) skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol i samvær med utøvere i denne alder.
  • Oppegård IL tar utgangspunkt i retningslinjer for alkohol som er laget av Norges Idrettsforbund. Alle ansatte, tillitsvalgte, medlemmer og representanter for klubben skal følge klubbens retningslinjer for alkohol. 
  • Ingen ansatt, tillitsvalgt, nettverk, representant eller engasjert leder eller trener skal komme påvirket til trening, konkurranse, seminar. Ansvarlige for reise i regi klubben skal alltid være edru. 
  • Foreldre, trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder og skal ikke drikke alkohol i samvær med barn og unge. 
  • Tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri. På tribunene/arena skal det derfor ikke nytes alkohol i tilknytning til konkurranseaktiviteter. Klubben og medlemmene i klubben skal ha tydelige holdninger til alkohol. 
  • Oppegård IL er klare på at barn og unge under 18 år som deltar i organisert aktivitet i regi klubben skal møte et trygt idrettsmiljø der det ikke skjer misbruk av alkohol. 
  • Barn og unge skal ta med seg gode holdninger og sunne verdier fra miljøet de møter i klubben. At folk overleverer ansvaret for barna sine til idretten, er en tillitserklæring som må behandles med respekt. 
  • Ansvarspersoner i klubben er forbilder og rollemodeller som påvirker barn og unges veivalg, også når det gjelder alkohol. Dette stiller krav til klubbens medlemmer, involverte og engasjerte, for vi er alle med på å skape den kulturen vi ønsker hos oss. Retningslinjene innebærer ingen forbud for styret, tillitsvalgte, trenere, dommere, ansatte eller representanter over 18 år mot å drikke alkohol. I sin rolle eller ved representasjon er man dog en representant for klubben, og skal opptre deretter.
  • Oppegård IL oppfordrer alle foreldre til å følge klubbens retningslinjer for bruk av alkohol når de er på tur med barn og ungdom under 18 år. 

 

https://www.idrettsforbundet.no/tema/retningslinjer/

 

De fleste som driver idrett her i landet er barn. Mange foreldre og andre voksne bruker helger og kvelder for å gi barn og unge gode og unike idrettsopplevelser. De som driver med idrett skal oppleve et trygt miljø og gode rollemodeller.

Måten vi drikker alkohol på påvirkes i stor grad av nærmiljøet. Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. Noen av de viktigste rollemodellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med – eksempelvis foreldre, venner og trenere.

Idretten kan være forebyggende

Forskning viser at tidspunktet for når man begynner å drikke alkohol, påvirker hvor mye man drikker som voksen. Tidlig alkoholdebut gir forhøyet forbruk senere i livet. Samtidig viser forskning at deltakelse i idrett kan utsette debuten med alkohol hos ungdom. Men det skjer ikke automatisk. Det krever at klubben er bevisst på sitt ansvar og tilbyr et trygt og inkluderende miljø med trenere og ledere som er gode rollemodeller.

Folk har stor tillit til idretten

Spørreundersøkelser gjort for AV-OG-TIL viser at idrettslagene nyter stor tillit blant foreldre og befolkningen generelt. I dette ligger en forventning om at idretten er delaktig i det forebyggende arbeidet, ved at trenere og ledere opptrer som gode forbilder og at klubben har tydelige retningslinjer knyttet til bruk av alkohol.

At idrett og alkohol er en dårlig kombinasjon er et velkjent utsagn. Men hva betyr det egentlig for dine prestasjoner på idrettsbanen om du drikker alkohol?

 

Alkohol anses som et prestasjonshemmende middel i idrett, og det er bred enighet om at alkohol ikke bør inntas i forbindelse med trening og sportslige aktiviteter. En del effekter av alkohol, særlig ved større inntak, vil mest sannsynlig hemme prestasjon både på kort og lang sikt. Hovedvirkningen av alkohol på prestasjon i idrettssammenheng regnes å være innvirkninger på restitusjon og restitusjonsrutiner.

Alkoholbruk kan ha følgende akutte virkninger på kroppen vår:

Hemmer energikilde

Karbohydratlagrene (glykogen) i muskel er den viktigste energikilden når man trener på moderat og hard intensitet. Det er allment kjent at alkohol påvirker karbohydratmetabolismen i skjelettmuskulatur og lever, og dette kan følgelig få konsekvenser for prestasjon. Alkohol hemmer nydannelse av glukose (glukoneogenese) og dermed glukosefrigjøring fra lever. Inntak av alkohol før trening kan føre til hypoglykemi (lavt blodsukker), særlig under langvarig trening på moderat intensitet da glukose fra lever blir en viktig energikilde.

Ødelegger restitusjon

Etter hard trening er gjenoppbygging av glykogenlagre i muskel viktig for å oppnå optimal restitusjon.  Hvis alkohol erstatter eller fortrenger karbohydratrik mat i restitusjonsfasen kan det resultere i redusert effekt på gjenoppbyggingen av glykogenlagre. Utøvere som inntar store mengder alkohol etter trening vil sannsynligvis ikke klare å etterfylle energilagrene sine godt nok mellom daglige treningsøkter. Matinntaket de neste dagene vil også kunne bli forringet ved at utøveren må sove av seg bakrusen og dermed hopper over måltider. Dette vil være av stor betydning særlig for de som driver med utholdenhetsidrett, hvor det kreves et konstant høyt inntak av karbohydrater for maksimal prestasjon.

Påvirker væskebalansen

Alkohol hemmer frigjøring av antidiuretisk hormon (som begrenser urinproduksjonen) og fører til økt urinproduksjon. Hvis konsentrerte alkoholholdige drikker inntas etter trening kan det ta lengre tid å erstatte væsketapet og oppnå væskebalanse. Hvis man ikke klarer å gjenopprette væskebalanse innen neste treningsøkt, vil det kunne redusere kvaliteten på det påfølgende arbeidet og øke risikoen for dehydrering. Et betydelig væsketap vil føre til redusert prestasjonsevne blant annet på grunn av dårligere blodgjennomstrømning til musklene og økt kroppstemperatur.

Økt varmetap fra huden

Alkohol fører til en utvidelse av blodkarene (perifer vasodilatasjon) og vil trolig resultere i et økt varmetap fra huden. Inntak av store mengder alkohol før trening ved lave temperaturer kan derfor gi et betydelig fall i kroppens kjernetemperatur. Dette kan bli forverret ved samtidig hypoglykemi som følge av lav karbohydrattilgjengelighet, som ofte er assosiert med slike situasjoner. Inntak av alkohol i forbindelse med sportslige aktiviteter i kaldt vær, som fjellturer og skisport, forbindes med økt risiko for lav kroppstemperatur med påfølgende konsekvenser for prestasjon.

Svekker psykomotoriske ferdigheter

Når det gjelder motorisk kontroll og tekniske ferdigheter er det godt dokumentert at alkohol har en negativ innvirkning. Alkohol er et sløvende rusmiddel, ikke stimulerende som noen tror. Med alkohol i kroppen senkes aktiviteten i sentralnervesystemet, inkludert hjernen. Selv små til moderate mengder alkohol vil føre til svekket reaksjonsevne, hånd-øye koordinasjon, presisjon, balanse og andre motoriske ferdigheter. I idretter som ballsport og alpint, hvor det stilles krav til rask beslutningstaking, koordinasjon og presisjon, vil alkoholinntak være svært ødeleggende for prestasjon. Redusert evne til å reagere raskt og handle riktig vil også kunne øke risikoen for skader.

Økt risiko for uhell og skader

En av de mest betydningsfulle virkningene av alkohol er svekket dømmekraft og tap av hemninger. Berusede personer vil ofte tilegne seg en mer risikofylt adferd og ta større sjanser enn i edru tilstand. Dermed øker risikoen for uhell og skader. Forekomsten av sportsrelaterte skader har vist seg å være over dobbelt så høy blant idrettsutøvere som inntar alkohol minst 1 gang i uka, sammenlignet med utøvere som aldri drikker alkohol. Hvis man først har fått en skade, vil alkoholinntak kunne føre til at skaden leges saktere. Manglende egenomsorg og evne til å foreta kloke valg vil også kunne føre til neglisjering av viktige restitusjonsrutiner som er nødvendig for å holde seg frisk og skadefri. Alkoholinntak er også høyt korrelert med skader og drukningsulykker i forbindelse med vannaktiviteter.

Ettervirkninger av alkoholbruk – “dagen derpå”

Dagen etter et stort alkoholinntak kan prestasjonsevnen være betydelig redusert selv om man ikke lenger har alkohol i blodet. Dehydrering, redusert aerob kapasitet, redusert energitilgjengelighet og psykologiske effekter som nedsatt humør, hodeverk, hypersensitivitet for ytre stimuli og generelt ubehag, vil mest sannsynlig resultere i at man ikke orker å prestere på topp dagen derpå. Dersom man er veldig dehydrert (som de fleste er etter å ha innatt store mengder alkohol) kan det være svært helseskadelig å trene eller konkurrere, spesielt i varmt klima, på grunn av nedsatt temperaturregulering og fare for overoppheting.

Vektøkning

Alkohol inneholder mye energi og lite av andre viktige næringsstoffer. I tillegg er alkoholinntak ofte assosiert med en uregelmessig måltidsrytme og inntak av usunn mat med høyt fettinnhold. Idrettsutøvere som ved gjentatte episoder inntar store mengder alkohol vil derfor være utsatt for en uønsket vektøkning og redusert kvalitet på kostholdet. På lengre sikt vil det være fare for å utvikle ernæringsmangler som følge av et mangelfullt kosthold. Gjentatte ”fyllekuler” vil også føre til mangel på søvn og hvile. Dette er viktige faktorer som må tas med i betraktningen av alkoholens effekter på prestasjon.

Tekst: AV-OG-TIL og Marianne Udnæseth (klinisk ernæringsfysiolog)

http://avogtil.no/idrettt-friluftsliv/alkohol-og-idrett/

 

Oppegård IL - Stiftet 1907

Adresse: Kongeveien 289, 1416 OPPEGÅRD

Telefon: 66991310

Epost: Dagligleder@oppegardil.no

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift