Madla IL

Historien vår

Historien vår

Madla il er Stavangers største bydelsklubb. Vi har over 1000 medlemmer med stadig økning. Sesongen 2014 har vi 78 lag påmeldt til seriespill.

Ca. 150 trenere og ledere jobber frivillig rundt alle disse lagene.


MADLA IDRETTSLAG – FRA 1919 TIL 2009

Bakgrunn

Madla Idrettslag ble stiftet 9. Mars 1939.

Men grunnlaget ble allerede lagt i 1919 gjennom etableringen av Madla Ungdomslag med stiftelsesdato 24. August dette år, gjenstiftet 18. November 1928.

Den andre forløperen var Madla Fotballag stiftet 10. Mai 1927.

Da mange Madlaungdommer hadde tilhold og medlemskap i begge disse organisasjoner, var det derfor naturlig at det snart oppsto diskusjoner blant medlemmene om å knytte de to lagenes aktiviteter sammen i en felles organisasjon.

Etter innledende forhandlinger og fruktbare diskusjoner ble styrene i Madla Ungdomslag og Madla Fotballag i 1939 enige om å etablere Madla Idrettslag.

Som lagets stiftere regnes følgende personer:

Bjarne W. Revheim, Magnus Lilledal, Rasmus Lerang, Magnus Øglænd, Astrid Bue, Agnes Frafjord og Jacob Husebø.

I lagets første godkjente lovverk framgår det bl.a. at sammenslåingen er  uoppløyseleg”, som i praksis innebærer at Madla Idrettslag i realiteten kan  feire 100 års jubileum i 2019. Dette ble også påpekt av Statens Ungdoms og Idrettskontor i forbindelse med endelige godkjenning av lovverket i 1946. Men da dette trolig ikke var stifternes intensjoner, er 9. Mars 1939 det etablerte og anerkjente historiske utgangspunkt for Madla Idrettslag.

Av stiftelsesdokumentene og lagets første lovverk går det fram at: ”lagets formål er å samle ungdommen i Madla til aktivt arbeid for folkeopplysning på norsk grunn, til aktiv deltakelse i idrett til fremme for kroppskulturen i Madla, samt til samhold og godt miljø i laget.”

Ved stiftelsen hadde Madla Idrettslag følgende avdelinger:  Fotballavdeling, Friidrettsavdeling ,  Håndballavdeling og Ungdomsavdeling, ledet av respektive avdelingsstyrer med ett Hovedstyre på toppen.

Bjarne W. Revheim ble Madla Idrettslag første hovedstyreformann,  avløst av Arne Rettedal  i 1948 som  igjen hadde dette vervet fram til 1952. Rasmus Lerang  ble valgt til hovedstyreformann for 1952, mens Bjarne W. Revheim  kom tilbake som hovedstyreleder i årene 1953 – 1955. For øvrig vises til statistikken over lederverv i Madla Idrettslag

Madla Idrettsplass – Idrettsanlegget Madla

Ved stiftelsen i 1939 hadde Madla Idrettslag ikke egen plass til å drive sine virksomheter, hverken utendørs eller innendørs. Eget idrettshus og egen idrettsbane var derfor prioriterte mål allerede ved stiftelsen.

Madla Fotballklubbs aktiviteter forgikk på leid grunn ved sandtaket (nåværende anlegg ), dette området ble allerede høsten i stiftelsesåret kjøpt av Arne Revheim .

Det innkjøpte arealet var på 11550 m2 og kostet kr. 4.800,-. Madla Idrettslag bidro med kr. 800,- fra egen kasse, resten av finansieringen ble ordnet gjennom kommunegarantert lån i Bøndernes Bank.

Innen utgangen av 1939 var fotballbanen opparbeidet, drenert, planert og isådd. Alt ble utført som gratisarbeid av medlemmene. Dugnadsarbeidet ved ferdigstillelsen lød tilslutt på 2884 timer samt 808 gratis timer med hest. Verdien av dugnadsarbeidet ble kalkulert til kr. 7.374,-.

Høsten 1940 opphørte all idrettslig virksomhet på idrettsplassen, den ble derfor bortleid til Johs. Bjerga. Okkupasjonsmaktene tok i tillegg idrettsplassen i bruk som lager- og parkeringsplass.

Ved fredslutningen i 1945, var all drenering ødelagt, samtidig som banedekket var lite egnet til idrettsformål.

I løpet av 1945 – 1946 ble idrettsplassen drenert og finplanert på ny. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene gjennom  to faste dugnadsdager i uka. Alt gratisarbeid i denne perioden ble summert til 263 timer samt 83 hestetimer. Verdien av denne ”tilleggsdugnaden” ble verdsatt til kr. 900,-

I denne perioden spilte Madla sine hjemmekamper på lånte baner på Sola og Tananger, mens treningen foregikk på en liten mark leid av Leif Revheim.

I 1945 bevilget Madla heradstyre en pengestønad til Madla Idrettslag på kr. 2.000,-, samme år maktet styret gjennom forskjellige tilstelninger selv å reise kr. 2.000,-. Dette medførte at all gjeld knyttet til kjøp og opparbeidelse av idrettsplassen var tilbakebetalt allerede i begynnelsen av 1946.

I tilgjengelige dokumenter fra denne tiden skriver byggekomiteens leder  Arne Rettedal at på selve idrettsplassen gjenstår det nå kun å bygge en løpebane, samt  å kjøre vekk en del  jord for å få høvelige tilskuerplasser, ett arbeid som var planlagt utført i 1951 – 1952 etter ferdigstillelsen av Idrettshuset.

Idrettshuset

Allerede ved etableringen av Madla Ungdomslag var framkom det sterke ønsker om eget hus til egne aktiviteter. Uttallige forsøk ble gjort både for bygging og leie uten å lykkes. Da idrettslaget ble dannet kom det straks opp forslag om å bygge eget hus i tilknytning til idrettsplassen. Egen byggekomite ble nedsatt med hovedstyreformann Bjarne Revheim som leder det første året, mens  Arne Rettedal overtok som byggeleder  inntil idrettshuset på det nærmeste var ferdig.

Det var byggekomiteens intensjoner å reise ett bygg både for nåværende og kommende medlemmer av Madla Idrettslag. Tegnearbeidet som var ferdig i 1946, omfattet to etasjer som skulle reises i to etapper. Den foreløpige kostnadsberegningen for hele bygget lød på kr. 300.000,-, hvorav 100.000,- skulle være frivillig innsats, kr. 100.000,- som lån fra Madla kommune og kr. 100.000,- som annen lånegjeld.

Bygget ble påbegynt uten særlige store forberedelser. Allerede etter et par måneder var byggearbeidene i gang. Grunnmuren ble støpt av krigsfanger internert på Tjensvoll.

Det ble lagt ned en betydelig dugnadsinnsats fra medlemmenes side knyttet til arbeidet med idrettshuset, enkelte medlemmer jobbet nesten hver kveld på idrettshuset. Dette fikk selvsagt også følger for de idrettslige aktiviteter i Madla Idrettslag.

Allikevel sto den kalkulerte frivillige innsats ikke i forhold til forventningene, alt murerarbeid måtte derfor settes bort. I krigens kjølvann fulgte i tillegg materialrestriksjoner, kvoter og ikke minst prisstigning, som igjen skapte nye problemer for byggekomiteen.

 For å få inn nok kapital ble det bl.a. utstedt obligasjoner pålydende kr, 250,- som skulle tilbakebetales når bygget var ferdigstilt og rentebærende. Disse ble solgt til bygdefolket, på denne måten kom det inn kr. 50.000,- Søknad til Madla heradstyre om bevilgning til bygget ble avslått i første omgang.

Optimismen ved oppstarten ble derfor snart erstattet med pessimisme. Men byggekomiteen aktet ikke å gi opp, det ble satt alt inn for å redde første byggetrinn som omfattet første etasje. Kostnadene for denne ble beregnet til kr. 53.920,- Idrettslaget skaffet selv penger gjennom 17. Mai og St. Hans arrangementer, dansetilstellinger på planen m.v. Penger og ytelser ble også lånt hos bygdefolk ofte på ydmykende betingelser, i tillegg bevilget Madla kommune til slutt et mindre beløp. Det ble i tillegg inngått avtale med Madla kommune om leie av deler av bygget til skole.

Ved innvielsen 23/1 – 1953 hadde første byggetrinn kostet kr. 102.284,-, med andre ord dobbelt så mye som først beregnet. Bygget besto da av den opprinnelige første etasje i betong, påført en midlertidig takkonstruksjon.

Idrettshuset som samfunnshus

Etter kort tid ble det snart klart for at idrettslaget hadde og ville få store økonomiske problemer med å betjene de årlige kostnadene til å drive både idrettshuset og de idrettslige aktivitetene. Madla kommune var heller ikke særlig villig til å gi drettslaget økonomisk støtte utover det som allerede var bevilget. Saken ble ikke lettere da deler av kommunens befolkning var svært negativt innstilt til idrettslagets virksomhet, ført og fremst med referanse til de ukentlige dansetilstelningene i idrettshuset.

Etter at Madla kommune hadde utsatt behandling av en fornyet søknad fra idrettslaget om økonomisk hjelp, tok Madla Arbeiderparti v/Roald Topdal høsten 1955 i Hafrsfjordposten opp tanken om å omgjøre idrettshuset til samfunnshus. Dette forslaget ble fulgt opp av Madla IL’s nyoppnevnte byggekomite med Bjarne W. Revheim som formann, som på denne måte så muligheten for å få fullført idrettshuset med to etasjer som opprinnelig tiltenkt. Det var stor mangel på lokaler for foreningsvirksomhet i Madla kommune, og byggekomiteen mente at et ferdig idrettshus ville dekke kommunens behov både for foreningsvirksomhet og idrettslige aktiviteter. Idrettshuset kunne i tillegg dekke skolenes behov for gymnastikksaler.

Samfunnshustanken ble ytterligere forsterket da Statens Ungdoms og Idrettskontor avslo å bevilge ytterliggere tippemidler til anlegget, men gjorde samtidig oppmerksom på at en hadde midler til disposisjon for bygging av samfunnshus. En forespørsel til kommunens øvrige foreningsliv, viste at 8 av 10 sluttet seg til samfunnshustanken.

I det påfølgende året var det i Hafrsfjordposten mange innlegg for og i mot idrettshuset som samfunnshus, med klare skillelinjer mellom bedehusmiljøene og kommunens øvrige foreningsvirksomhet. For å imøtekomme de argeste motstanderne av samfunnshustanken, besluttet Madla IL å slutte med dansetilstelningene for en periode, uten at dette brakte fullføring av idrettshuset noe nærmere.

Med utgangspunkt i nye plantegninger som kunne tilfredsstille alle behov til foreningsvirksomhet, undervisning og idrettslige aktiviteter, besluttet Madla IL på sitt årsmøte i februar 1958 å tilby Madla kommune om og overta både idrettshuset og idrettsplassen mot at kommunene fullførte byggingen av idrettshuset til samfunnshus, samtidig som idrettslaget skulle ha prioriterte bruksrettigheter.

Samfunnshustanken ble imidlertid aldri realisert, og som kompensasjon bevilget Madla kommune i november 1958 midler til nytt tak.

 

Kommunal overtakelse

Selv om byggingen av idrettshuset kom til å bety mye for Madla Idrettslags senere virksomhet, hadde byggeprosessen kostet for mye i menneskelige ressurser på bekostning av idrettslagets opprinnelige virksomheter. Både ledere og aktive forsvant, som igjen medførte liten eller redusert aktivtet i alle avdelingene.

I 1960 overtok fotballavdelingen hovedstyrets funksjoner  i  Madla  IL, og fra 1962 var det  kun aktivitet i fotballavdelingen.

Madla Idrettslag beholdt eiendomsretten til Madla Idrettsplass til 1964. da anlegget ble solgt til Madla kommune.

Da hadde fotballstyret i flere år slitt med vedlikeholdet av idrettsanlegget, noe som tæret både på ressurser og krefter.

 A – laget ble i 1963 ble avdelingsmester i 4. Divisjon, men ble på grunn av banens beskaffenhet  nektet å spille kvalifiseringskamper for  opprykk til 3. Divisjon, til tross for at idrettslaget samme året hadde benyttet midler fra grunnavståelse til veg til utvidelse og ekstra vedlikehold av banen.  Av den grunn fant fotballstyret det betimelig å kaste inn håndkleet, kommunal overtakelse ble derfor vedtatt på ekstraordinært årsmøte høsten 1963.

Takket være tidligere Madlamedlemmers velvilje, medlemmer som nå hadde sentrale politiske posisjoner i Madla kommune, oppnådde Madla Idrettslag ved salget en svært gunstig kontrakt, både bruksmessig og økonomisk. Men idrettslaget måtte selv sørge for at kravene fra obligasjonshaverne måtte slettes, hvilket i seg selv kunne bli og ble tidvis en både slitsom og ydmykende affære for daværende styre. Heldigvis gikk til slutt alle obligasjonshavere med på å slette sine krav til idrettslaget.

Ved kommunesammenslutningen i 1964 opprettholdt storkommunen løftet fra Madla kommune om opparbeidelse og utvidelse av idrettsplassen og opprustning av idrettshuset til fullverdig bruk til idrettsformål.

Sportslig betød dette riktignok to år i utlendighet for fotballavdelingen, lagets kamper i 1964 på lånt bane i Tananger, mens Stavanger kommune i 1965 la Madla sine kamper til Hinna stadion. Treningene i denne perioden forgikk på egnede arealer i nærområdet, som kirketomta i Madlamark og på Molaugs eiendom  Madlatuå.

Men alt dette var glemt da Madla Idrettslag i 1966 kunne ta i bruk ett utvidet og forbedret Madla idrettsanlegg.

Året etter fikk idrettslaget også adgang til grusbanen ved Hafrsfjord skole, som i tillegg fikk flomlys etter dugnadsarbeid fra idrettslagets side.

Idrettshuset ble nå i en periode brukt både til innendørstrening og sosiale arrangementer. Bl. a. ble bingoen med voksendans et populært samlingssted for voksne, som igjen innebar gode inntekter for idrettslaget.

Madla Fritidsklubb hadde også i en årrekke tilholdsted i 2. Etasje.

Madla blir fleridrettslag igjen

Kommunesammenslåingen medførte storstilt boligbygging i den tidligere Madla kommune. Befolkningsøkingen medførte nye skolebygg med tilhørende muligheter for nye aktivitetstilbud. Blant annet fikk Revheim skole, Sunde skole og Madlamark skole både gode kroppsøvingslokaler og svømmebasseng.

Framsyne ledere i Madla Idrettslag så mulighetene for nye aktiviteter i de nye skolebyggene. Allerede i 1969 hadde tidligere fotballformann Edvin Jensen tatt initiativ til opprettelse av svømmegruppe, samme person var også sentral i etableringen av håndballavdeling i 1972 og volleyballavdeling i 1974, fra samme år ble Madla IL igjen ledet av et hovedstyre.

Jappetid og splittelse

Som en følge av oppgangskonjunkturene i 1980 årene oppsto det i det også i det Rogalandske idrettsliv en usunn forbruksbølge med betalte spillere, leasingsbiler, uansvarlige økonomiske disposisjoner, med ukritiske banker som aktive medspillere.

Fotballavdelingen ville ikke være dårligere enn sine konkurrenter, og med dyre spillere og leasingbiler finansiert hovedsakelig gjennom banklån, gikk A- laget ubeseiret gjennom 1986 sesongen og rykket opp i 3. Divisjon (nåværende 2. Divisjon ). Det ble med den ene sesongen i denne divisjonen.

Etter nedrykket var et faktum var fotballavdelingen i realiteten konkurs, både gjennom urealistisk forbruk og et tapsbringende billotteri.

Konsekvensen av dette ble at ved ett ekstraordinært årsmøte 20/1 – 88 ble svømmeavdelingen skilt ut som egen klubb – Madla Svømmeklubb – mens håndballavdelingen ble lagt ned og spillerne overført til Stavanger IF.

I dokumenter fra Rogaland Idrettskrets står Madla IL registrert med fotballavdeling og en trimgruppe i 1988, mens en Gang og turmarsjavdeling uten aktivitet er registrert fra 1988 til 1992. Fra 1996 er det kun fotball i Madla Idrettslag.

Nye anlegg

Byggingen av den amerikanske skolen/den internasjonale skolen med førte at kanalen langs banens østre og nordre side forsvants og fotballbanen fikk dermed internasjonale mål. Da skolen sto ferdig, fikk Madla IL også adgang til skolens hovedbane, senere ble denne også utvidet til å gjelde treningsfeltene.

I 2005 ble grasbanen lagt om til kunstgress, og i 2009 får Madla IL også adgang til den nye kunstgrasbanen ved Revheim Ungdomsskole. Det foreligger også konkrete planer om ny kunstgrasbane og nytt garderobebygg i tilknytting til anleggene ved den internasjonale skolen.

Etter at fritidsklubben flyttet sin virksomhet ut fra toppetasjen i Idrettshuset, disponerer Madla Idrettslag  hele bygget, som i tillegg til garderober og aktivitetsrom, også inneholder lokaler både til klubbadministrasjon og møteaktivitet.

 Kjente Madlaspillere i andre klubber

Terje Austenaa               Viking

Leiv Bjørnsen                 Viking

Olav Håland                   Vidar

Kjell Lundal                    Viking

Per Aril Meling               Ålgård

Roar Pedersen                Bryne,Viking

Odd Kåre Røgenes          Bryne

Erik Thorstvedt   Viking, EIK Tønsberg,Bprussia Mønchengladbach, IFK Gøtebprg, Tottenham

Morten Tønnesen            Viking

Kontaktinformasjon til Madla IL
Adresse:Regimentveien 101
Telefon:51554110
Mail:post@madlail.no

©2017 123klubb for effektiv klubbdrift leveres av KX Products